Sånn går det!

England

2007-04-19T21:29:00.000+02:00

I England fyrer man på bussen selvom det er 30 plussgrader ute.

I England spiser unger chips/pommes frites til frokost. Dyppet i brun saus selvfølgelig.

I England kjører de på feil side av veien.

I England betyr blinkende grønn mann "gå gjerne over veien, men regn med å bli meid ned av en lastebil".

I England går alle journalister i dress og slips.

I England velger folk å løpe en time i sola før de går på t-banen og sprer sin gode kroppsvæske/lukt til medpassasjerer som enten tester ringetoner gjennom mobilen eller snakker japansk.

I England er ukens høydepunkt hva Kate Moss har gjort i fylla.

I England sier de fleste lyden F isteden for TH selvom det står TH.

I England bor Derek :)

Hvorfor? part 2

2007-03-27T13:46:00.000+02:00

Hvorfor blir denne lille bloggen dratt inn i trakasseringene av Tone Damli Aaberge?

Se saken her

Visstnok skal noen ha misbrukt en eller annen nettservice (eller "sørvis" da) hvor man kan taste inn fødselsdatoen og skrive personlige detaljer... Ok, vis meg dem da!! Jeg skriver jo kun ett og annet innlegg her hvert skuddår (Der var vi inne på dette med skuddår igjen gitt), så hvorfor skylde på meg?

Hmmm, er det nå jeg skal avsløre at det faktisk ikke er denne bloggen det er snakk om? Nei, jeg venter litt til.

Hvordan skal jeg vite at "hun har hatt sex med hele landslaget"? Og hvilket landslag snakker vi om? Hvis det er curlinglandslaget, er jeg glad på hennes vegne for at Trulsen har gitt seg, til tross for hans upåklagelige sjarm. Er det langrennslandslaget, sitter hun i klisteret (eller er på glid da, hvis det er friteknikk) og hvis det er skytterlandslaget har hun jo truffet blink. Men hvem sier at det er norske landslag vi snakker om? Hva om det er det indiske cricketlandslaget?? Uff. Poenget er at jeg vet ikke.

Det er ikke denne siden det er snakk om.

Hvorfor? Part 1

2007-03-26T20:35:00.000+02:00

Hvorfor er det 28 dager i februar?

Da jeg var liten lærte jeg at det var annenhver gang 30 og 31 dager i måneden, men at det fantes unntak. Februar hadde 28-29 dager, mens månedene juli-august og desember-januar hadde 31 selvom de kom etter hverandre.

Jeg er ingen astrohistoriker eller hva de heter de som kan dette med måneder osv, men kan noen fortelle meg hvorfor ikke februar har 30 dager? Det er bare å gi den 31 dagen i august og desember til februar. "Ta fra de rike, osv". Selvfølgelig måtte man justert sept, okt og nov også, men det er jo intet problem for andre enn forhåndstrykte kalendre. Da ville man hatt 31 og 30 dager annenhver måned UTEN unntak!! Hvor digg hadde ikke det vært?

Skuddårsdagen ser jeg at noen kan trekke frem som en utfordring... Men hvorfor må den settes inn pblant alle andre? Jeg skjønner at i dagens system føles det mest sosialdemokratisk å gi dagen til den som har minst, altså februar... Men hvorfor? Kunne ikke denne dagen bare bli kalt skuddårsdag? Og alle digitale enheter som må ha tall på alt kunne vel kalt den for 1.13.? Og denne dagen burde bli satt til det tidspunktet hvor den passer best for verden. Jeg vil tippe at den bør få lov å være nyttårsaften, ettersom den heter 1.13. I tillegg heter den skuddårsdag og hva er vel mer passende enn å skyte (verbet for skudd) opp raketter?

Så dette lurer jeg på om dagen...

It's a fact

2007-02-07T17:14:00.000+01:00

Premier League er som en løk...

... mange lag og de to-tre øverste er bare søppel...

Romjulsdrøm :)

2006-12-27T15:28:00.000+01:00

Da er jeg tilbake i London etter en kort og innholdsrik juleferie. Det var litt bittert å stikke akkurat når roen hadde senket seg og julegrana begynte å strø om seg med flass. Jeg vil nesten karkterisere det som litt trist, men heldigvis er det god stemning på kontoret i dag. Vi fire som jobber sammen hele døgnet har ladet batteriene og hatt fri fra hverandre i hele fire dager!! Stemningen er god og vi er alle klare for å gjøre Kick Off til et rasende festlig program utover vinteren og våren.

I morgen kommer Vegar og Ken Thomas på besøk! Det blir trevligt. De skal være her frem til over nyttår. I tillegg kommer Hans-Martin og Heidi på selveste nyttårsaften for å kaste glans over storbyen. Dette har de til felles med selveste Kylie Minogue! Hun skal holde konsert på Wembley på den store kvelden, og ryktene skal ha det til at hun kommer til å dra på en ikke navngitt klubb ved Charing Cross etterpå. Vi er ti stykker fra Norge som skal feire sammen, og jeg har sammen med min huskamerat, Jonas, booket oss inn på en klubb som heter Motion Bar. Der er det et slags temafestaktig opplegg hvor greia er å hylle Kylie!! Og gjett hvor denne klubben ligger? Charing Cross... Nå skal det sies at sannsynligheten for at slik ei stjerne skal dukke opp er liten, men det hadde jo satt litt ekstra glans på natten!

Ha en strålende romjul og heidundrende godt nyttår!

Flaut, men blogbart

2006-10-21T13:14:00.000+02:00

OK, Hans-Martin, jeg blogger det. Denne uka har vært preget glede og bitterhet i skjønn forening. Onsdag var den store dagen. Vi har sett mange stjerner på nært hold, men endelig skulle vi på en skikkelig storkamp. Dekke Chelsea vs Barcelona med påfølgende intervjuer etter kampen kan gjøre noen og enhver ville i nikkersen... I følge produsenten vår var alt ordnet og akkrediteringa var alles in ordnung. Dere skjønner hvor dette bærer?

Jeg og min kameramann dro med godt mot til Stamford Bridge. Fornøyde og glade over å få sitte på de nest beste plassene på stadion... Etter Roman. Men så svartnet det. Vi sa til Pressedama at vi var fra Scandinavian PA osv, men navnene sto ikke der. WHAT! Vi spurte om vi kunne se igjennom selv, men nei, ingen Derek der... Men det var et par andre navn som lignet. Derrek Borgesund eller noe... Og siden det andre navnet også lignet, så måtte jo det være oss... Men kom vi inn? Neida :) Navnene var feil!! Det som kanskje var bitrest var at VG hadde sendt en reporter til avisa... HAN kom inn!!!!

Jeg tror ikke Chelseapublikummet har sett to så slukørede personer som oss da vi vendte snuta hjemover med uforetta sak. Vi endte opp med å se kampen på en pub rett ved og tenkte gjennom hele kampen at "Der kunne vi ha vært"... Bitter? Ja... Flaut? Desto mer!

Men om to uker er det Arsenal mot CSKA. Det klinger ikke like bra for nøytrale, men Arsenal på Emirates...HERLIG. Da skal mailer og faxer ha korrektur ganger fire og alt skal være garantert! Resultatet får dere dagen etter kampen på Kick Off. Har vi bare aviser, var ikke der... Da gir jeg opp.

Ser at de få tinga jeg skriver blir fotball. Snart kommer en generell oppsummeringssak. Følg med! Og husk at Kick Off er din beste venn så lenge du klikker ofte nok på sendinga! (Nå kan du vinne mobil der også! Ikke så mange som sender inn, så kjør på!) :)

Rutinert? Jeg? Nei

2006-09-29T18:22:00.000+02:00

I dag har jeg vært på en pressekonferanse på Stamford Bridge med John Obi Mikel. Jeg tenkte at "ingen kjenner meg her" så jeg stilte Lyn-spørsmål bare for å spørre om det folk i Norge lurer på... (et kan høres i Kick Off helgespesial 29.9) Men den som intet våger, går heller ikke på en smell. Mikel ville ikke svare i det hele tatt, og jeg satt der som den unge urutinerte fyren jeg er. Men Kick Off ble det :)

Ellers har jeg fått meg bankkonto! ENDELIG!! Lønnen for august er på vei, men alt tar selvfølgelig lang tid her... Pengene MÅ komme inn på mandag ettersom husleie og "Council Tax" skal betales på tirsdag. I tillegg må det kjøpes nytt Oystercard (for public transport). Vi snakker snaue åtte tusen norske. Hurra (falsk)

Noe mer som skal sies? Hadde bursdag på onsdag! Hurra (ekte) :)

Pant, røyk og denslags...

2006-09-12T19:04:00.000+02:00

Norge er et rart land. Men det er først når man flytter til et annet land at man opplever hvor lite rart Norge er... eller hvor rart det trolig er for en utlending å komme til Norge.

I Norge er panten studentenes viktigste inntektskilde sammen med stipend og lån. Her er pant et ukjent fenomen. Faktisk blir alle flasker kastet brutalt ned i søppelbøtta, som om det var gamle teposer. Det gjør vondt hver gang! - Og søpla? Tømmer man det i en konteiner eller noe? Neida, den legger man på fortauet slik at søpelbilen kan hente det. Hver morgen er London overfylt med søppel. For en flott hovedstad :)

Og røykeloven? Ingen kommentar utover at jeg trolig må sende lungene på rens etter en time på kino'n...

Og tabloidene da! Hehe, for et kjør. For det første koster det ikke mange moralske kvaler for The Sun eller Daily Star å trykke svære bilder av en voldtektsmistenkt, eller en som nettopp har tatt selvmord, på forsiden. På side tre følger de selvfølgelig opp med nakne damer, som da går igjen i hele avisa... Men fotball liker de da! Hver mandag og søndag, samt noen fleksible dager har de egne fotballbillag i tillegg til vanlig sport og fotball. Dette kan innebære opp til 30 sider fotball i en avis til en norsk femmer!

Hmm, skal ikke engang begynne på hvor vanskelig det er å få bankkonto, forsikring, orden på regninger osv her borte. Men summa summarum er det strålende å bo og jobbe her! Jeg får komme med et nytt innlegg hvor jeg forteller om alt det strøkne her borte!

Må forresten nevne det: Kick Off nådde 1 mill. klikk for kort tid siden! Og det er visstnok bra! Sånn, da er skrytinga gjort unna også!

PS! Lite aktivitet her skyldes mangelfullt internett hjemme! Beklager, men dette vil bedre seg...

London Calling

2006-08-20T15:48:00.000+02:00

Kreativ tittel det der... Jaja, da er første uke i GMTs vugge unnagjort. Og for et brutalt møte med storbyen. For det første hadde jeg kun en liten lapp med adressen jeg skulle til. Jeg forsto fort at den ikke hjalp mye på Stansted som er hundre og ørten miles fra London by. Det endte med at jeg fulgte Guro (verdensvant) med på flytoget og tenkte for meg selv at en taxi sikkert var lett å oppdrive midt i byen. Men London kl 10pm syder ikke akkurat av liv. Jeg sto mutters alene en halvtime, nedi en mørk kjeller som de kalte taxistop. Heldigvis kom det en ensom black taxi som så meg. Han var til gjengjeld en kjernekar. Han var Tottenhamsupporter, så jeg var sikker på at jeg kom til å ende opp et stykke utenfor Leeds eller noe, men NEIDA! Han syns det var trivelig med en utlending som var Gooner. Han slo av takstameteret en periode bare for å vise meg kåken til Abromovitsj og Lampard. Og i tillegg kom jeg frem til hostelet uten å bli ruinert! YES!

Uff, så langt første avsnitt!

Resten av uka har gått å lage prøvesendinger, møter, lære meg takt og tone samt bli kjent. Men sant og si har det vært jobbing, jobbing og atter osv. Ser og hører man på stand-upene i første sending, så ser man at det er en fyr som prøver å være opplagt etter tre ogen halv 13-timersda på jobb og lite søvn! Herlig :) Men viktig å ha forbedringspotensiale.

Nå er første sending ferdig og det blir spennende å se hvordan neste uke går. Vi er fire stykker på kontoret, og skal lage to norske og to svenske sendinger hver dag!!! Er forsiktig pessimist selv, men meg om det!

Nå holder det for denne gang. Kommer nok mer! VIl forøvrig benytte anledningen til å gratulere HM og TE med ny kåk! Endelig gikk en showdown i The Double Ruud-Troubles favør.

Husk å se på vg.no hver dag, to ganger om dagen fra flest mulige ip-adresser! Da blir sjefene fornøyd! Hehehe...

Jakten på en nyhet

2006-07-13T19:55:00.000+02:00

Skrur på ovnen, slår på radio og PC, hopper i dusjen.

Hører på NRK Alltid Nyheter fra 7-7.30 mens jeg spiser og surfer meg gjennom VG, Dagbladet, Aftenposten, Nettavisen og Drammens Tidende. Hører 7.30-nyhetene på P4. Ingen åpenbare saker på radioen, men finner gjerne en liten sak i Drammens Tidende. Har i alle fall noe å komme med på morgenmøtet.

Ser deretter på Asgeirs barneTV helt til kl 7.55. Spiser mat og pusser tenna.

Ankommer Karl Johan kl 8.15. Skummer gjennom VG og Dagbladet. En liten artig notis i VG som også nevnes på morgenmøtet hvis jeg er førstemann til å komme med ideene. Alle andre har jo også lest den notisen...

Mellom 8.30 og 9.00 snakker vi surfing. Alt fra Vårt Land og Berlingske Tidende til Aetat og astma- og allergiforbundet. Finner kanskje én etter denne gjennomgangen.

På morgenmøtet sitter jeg altså med tre halvgreie ideer hvor to av dem er fra andre aviser. Ikke akkurat ideelt. Tenker så det knaker... Rett før det er min tur til å komme med mitt, kommer jeg på noe... Hodet har da vært gjennom en prosess hvor den har analysert alt jeg har gjort det siste døgnet. Lukta det vondt på trikken igår? Er det mange som hoster og nyser på butikken for tia? Sånne spørsmål jobber i ekspressfart.

Det hele ender med svært lite gjennomtenkte ideer som 90% av tilfellene ikke blir noe av. Men da har jeg "liksom" kommet med en egensak...puh.

Noen som kjenner seg igjen?

brrrpshh... Lyden av Norgeee!

2006-07-06T19:05:00.000+02:00

Da har jeg jobbet én mnd i P4. Her har jeg lært å bli gla' i Maycomen min... Egentlig er jeg ikke så gla' i Maycomen min. Det henger seg opp for en femmer. Bittert imidt i et intervju med Killengren eller Bergesen Jr.

Miljøet i redaksjonen er upåklagelig. Underbuksehumoren sitter løst, noe jeg ser som en gjennomgangskarkteristikk (langt ord der gitt) i de få redaksjonene jeg har vært i. Likevel fungerer det bra som isbryter, og man kan nesten kalle det en daglig "bli kjent"-lek. Kanskje litt for godt kjent...

Fem av seks sommervikarer er Voldafolk og det trives vi med. Liker ikke store omveltninger...(Fysj). Har igjen seks og en halv uke med jobbing i Norges største allsang-kanal. Det blir nok brillefint.

PS! Få med dere Gerds morgenbad denne helgen. Da vil dere være så ufattelig heldige at dere får høre "og produsent for sendingen har vært Derek André Bjølgerud...". Det er tåredryppende hvor bra det høres ut i forhold til oppgaven man gjør, tro dere meg :)

Brrrpshh...

And now the end is near...

2006-05-30T20:19:00.000+02:00

Siste eksamen er unnagjort, rommet er vasket og sommeren er hjertelig velkommen. Nøkkelen er igjen på vei til sin rettmessige eier...SfS.

Hvordan oppsummerer man tre år i Volda? Ganske enkelt igrunn:

År 1: Fest og glede det første halvåret. Fortvilelse over manglende praksis i det andre. Bodde først sammen med en maniac... Ble en loner... hehe.
År 2: Flyttet sammen med tre andre maniacs. Dro til India og fikk vondt i magen. Etter jul kunne vi endelig få litt praksis. Norge Rundt og Sportlight var høydepunktene. Ble sammen med Tone i 25. januar! Hurra! Brakk ribbein og opererte to visdomstenner. Hurra!
År 3: Begynte med nok en praksis og deretter semesteroppgave med Marit! Den gikk fint. Etter jul var det klart for praksis i NRK. Det var stas! Så var det siste eksamen, romvask og å ønske sommeren hjertelig velkommen. PS! Bodde fortsatt sammen med de tre gærningene.

Veien videre: Jobbe i hele sommer og studere til høsten. Tysk ble faget! Mange er kanskje ikke overrasket over valget når man tenker på min navnebror og detektiv Horst Tappert.

Det har vært hyggelig å møte alle disse delvis ambisiøse og delvis uambisiøse folka her oppe... Takk, takk!

SfS venter på nøkkelen sin... GOD SOMMER!

Ja, vi elsker...fotball

2006-05-13T16:54:00.000+02:00

St.Hansaften 1998. Arne Scheie må spørre Lars Tjærnås om det virkelig er straffespark hele TRE ganger. Det VAR straffespark, og Kjetil Rekdal scoret i Marseille. Dette er for meg, og mange med meg, det største fotballøyeblikket i mitt liv. Det slår til og med mitt første og eneste brassemål mot Geithus IL i 1993. Alle husker datoen. Det har vel aldri vært så stor fare for kollektiv brann her på berget. Bålene ble glemt, og til og med bestemødre som verken så eller hørte noenting deltok i en nasjonal gledesrus.

17. mai 2006. Norges befolkning kommer til å flagge som de alltid gjør. En ting er imidlertid annerledes. Nok en gang vil det bli spilt en fotballkamp som kan kjempe mot brassemålet i 1993 og straffemålet i 1998. Med ydmykhet i min munn vet jeg at de døvblinde bestemødrene kanskje ikke bryr seg like mye når Arsenal møter Barcelona på Stade de France, som da bålene brant for åtte år siden. Heller ikke den nasjonale gledesrusen vil nå nye høyder, men dette er kampen som definerer mitt liv som fotballsupporter. Flere år før jeg scoret mot Geithus IL var det Arsenal som betydde alt. Tony Adams, David O'Leary, Alan Smith, Steve Stone, Stefan Schwarz og John "Faxe" Jensen. Og etterhvert Ian Wright. Uten han ville jeg sikkert blitt en av medgangssupporterne som hoppet over til Man U på midten av 90-tallet (bank i bordet). Arsenal var tross alt en leverandør av dødskjedelige 1-0seire. Men på Norges nasjonaldag høster jeg fruktene.

Aldri har Arsenal vært i en Champions League-finale. Aldri har de vært i nærheten. Nå er de der. De skal møte verdens beste klubblag. Jeg kjenner at kroppen ikke bryr seg så mye om Arsenal vinner. Taper de, så gjør de det mot Ronaldinho, Eto'o og Puyol. Det er greit. Men jeg kjenner også at hvis kampen ender med seier, vil gledesrusen kunne sammenlignes med Rekdals lefse av ei straffe på Stade de Velodrome. Da kan flagg være flagg. Nok en merkedag vil bli husket resten av livet. Heldigvis er datoene enkle å holde orden på...

Kanskje Norge vinner VM på julaften i 2211?

Lista er lagt

2006-04-25T12:06:00.000+02:00

I barndommen var det ingenting som var så morsomt som å lage lister. Hvem var de ti beste/værste fotballspillerne? Filmene? Bandnene? Und so weiter. Og bloggen er jo et utmerket sted for slike lister. Og skulle noen ha en liste, så spy dem ut her :) Samme hva det handler om.

Jeg kan godt begynne.

De fem beste boybandene:
1: LifeWest - spesielt han foreigner-fyren.
2: Westlife
3: Backstreet Boys
4: Take That
5: N'Sync - etter hard kamp med A1 og Five...

Tre/fire norske bandnavn på R:
1: Rump&Kartoffel - Bodø
2: Rompeflass - Stavanger
3: Risan - Sandvika
3: Rekkverk - Bergen

På tide med noe nytt...

2006-04-24T21:15:00.000+02:00

Nesten tre måneder etter er jeg tilbake i bloggens verden. En verden jeg nesten ikke tør å tenke på grunnet ekstrem idétørke. Det begynte med at jeg ikke hadde tilgang på internett i praksis. Etterhvert ble mulighetene for en fem-minutter inne på bloggen overraskende mange. Og mang en gang har jeg tenkt at "nå ere vel på tide med et nytt innlegg", men så endte det med "tar det heller igjen når jeg VIRKELIG har en god idé". Men nå er jeg altså her. Helt uten noen grunn, men det er vel grunn nok når det har gått så lang tid i et medium der tid blir et foreldet begrep, før du rekker å bruke det...

Men siden jeg ikke har noen annen grunn for å skrive noe, kommer jeg tilbake senere med oppfølgingsinnlegg. Barrieren er brutt. En ny tid har begynt. Vi ses.

"Oss" og "dem"

2006-02-05T22:42:00.000+01:00

Desto mer jeg diskuterer denne saken med folk, desto mer mister jeg troen på at dette löser sej till slut. "Vi" snakker om ytringsfrihet. "De" snakker om religion. "Vi" snakker om at ansvaret bør ligge hos de få som har trykket/tegnet det med en gang det blir litt skummelt. "De" snakker om fornærmelser og krenkelser. Og dette er bare en liten del av det som diskuteres. Felles for alt er at "vi" diskuterer fem ting og "de" diskuterer sju andre ting. Og kanskje enda verre er det at det ikke har vært et klarere "vi" og "de" siden den kalde krigen.

1. Man kan si at en allmektig Gud som er helt konge, bør tåle imitasjoner (evt se på det som en kompliment). Og skulle han bli fornærma kan han straffe tegnerne selv, uten hjelp fra mange millioner folk.

2. Man kan også si at vi må sette hardt mot hardt for å ikke la "dem" vinne. Ytringsfriheten er et prinsipp som ikke kan rokkes ved.

3. Man kan si at det beste vil være å legge seg langflat og fordømme ytringene i JP og Magazzzzinet.

4. Å brenne andre lands ambassader og tråkke på andre lands flagg er etter vår mening helt uholdbart. Men jeg kan se for meg at "de" er mye mer såret for Muhammed-hetsen enn vi er for at et bygg og et papirstykke er ødelagt (ikke at dette er grunn god nok). Følelsen min er uansett at empatien er lagt død i denne saken.

5. Man kan si at religion er roten til alt vondt, men hva hadde folk gjort uten religion? Fanatikere ville vært fanatikere uansett. Store deler av verdens ekstremister trenger noe å klamre livet sitt til. Og uten religion hadde vi vært huleboere alle sammen når det kommer til sosiale antenner.

Hvem er alle disse folka? Og hvorfor blir de så forbanna? De er jo over hele verden. Det jeg undres mest over er om de faktisk er forbanna på tegningene, eller om de kun har hatt et behov for en konkret sak å få ut frustrasjonen mot. Vi kjenner jo alle til Hamas' brakvalg som et eksempel. Det er en tid for alt, og tiden rett etter et slikt politisk jordskjelv er ikke rett tid for en sånn sak.

Det jeg slites mest med er å se muligheten for at dette går over. Finnes det opinionsledere innen Islam som har så mye kontroll over muslimene (de som demonstrerer) at freden kan gjenopprettes når disse blir fornøyde. Og hvis ja, er det positivt på lang sikt at disse har så mye makt? Og hvem skal skape konsensus blant oss i vesten? Bush? Og hvis ja, er det positivt på lang sikt?

Leser jeg gjennom dette innlegget ser jeg at jeg er helt ute å kjøre. Jeg klamrer meg til troen på at Norge er så usselt og lite at folk i Indonesia, Aghanistan, Syria og Libanon ikke vet hvor vi er.

Men en oppfordring har jeg til alle som skulle skumme seg gjennom dette: Ikke drit deg ut med å stemme FrP på grunn av dette. Det er ikke alltid det funker å bombe "dem".

kulturuke, rultukuke, krulkutue...

2006-01-22T19:30:00.000+01:00

Da er Veka 06 avslørt. Diskusjonen er igang. Ravi, Bugge, Minor Majority, Hurra Torpedo, Surferosa, Ugress og Paperboys... Førsteinntrykket var at dette var RÆVA (no offence til Surferosafans)! Nå har det gått noen timer og jeg tenker ikke lenger på som kunne vært... Hvilke konserter skal jeg gå på? Dette spørsmålet blir mer og mer: "hvilke konserter skal jeg ikke gå på?". Går jeg frem dag for dag opplever jeg at jeg har lyst til å se ca halvparten fordi jeg ikke har sett dem før live. Resten er som pesten, men så får jeg lyst likevel fordi jeg tror at de skaper liv og røre. Jeg ser jo for meg at fulle studenter som prøver å "rappe" med Ravi er verdt å få med seg.

Altså kan det ende med at jeg drar på nesten alle konsertene, selvom jeg ikke vil...så veldig iallefall. Arrangørene har lurt meg. De fortjener ikke akkurat E-ore. Det er likevel en ting som kan fri meg fra dette marerittet...prisene. Veka har alltid kjørt en "billig"-politikk for at flest mulig skal komme seg på alle konsertene. For eksempel vil en dyr billett på lørdagen gjøre at mange dropper tirsdag og onsdag. Vi er studenter tross alt. Dette prinsippet begynte å skli ut i fjor, og jeg er redd dette kan bli verre i år. Da kan man si at det ville vært dyrere i Oslo, men slik fungerer det ikke i en studentuke.

Men skulle billettprisene bli høye, blir det desto billigere for meg. Da dropper jeg hele driten, kjøper meg Singstar og drømmer om det som kunne vært.

... og derfor kommer ikke Norge til EM i 2008

2006-01-19T16:48:00.000+01:00

Helt siden Norge røk ut i play-offen til VM i Tyskland, har Åge Hareide sagt at all fokus skal rettes mot neste EM. Gamle travere som Bergdølmo måtte ut og nye krefter som lillebror Riise og Litj-Per skulle inn i varmen.

Nå er den første troppen i 2006 tatt ut. Uten proffene får vi nå et signal på hvem av de unge talentene som banker på landslagsdøra. Midt på listen av det ypperste norsk fotball har å by på finner vi Petter Rudi (navnet uttales med stor forakt). Dette er nok et tegn på at man ikke trenger å kunne spille fotball for å komme på landslaget, så lenge man spilte på Molde på midten av 90-tallet. "Kill your darlings" er et kjent ordtak. Hareide velger å holde respiratoren i gang manuelt. Hva har Rudi prestert de siste fem åra på klubb- og landslag? Utenom å gjøre sitt ytterste for at Molde skulle rykke ned fra eliteserien... Og han klarte ikke det engang!

Jeg har ikke mistet troen på Åge Hareide ennå. Det er tross alt mulig at han tar med Rudi til USA for å legge han igjen der. Men av en eller annen grunn har jeg på følelsen at Petter Rudi får kapteinsbind og fri rolle av sjefen, helt til Norge kjemper for å unngå sisteplass i EM-kvaliken... Hareide, pull out the plug!

Langdistanseforhold sa du?

2006-01-14T16:42:00.000+01:00

Avstandsforhold er et kjent fenomen for studenter som begynner i Volda. Disse ender som regel med at parten i Volda finner seg en likesinnet i det lille dalføret vest for øst. Oslo, Trondheim, Stavanger og Tromsø er laaangt unna når man studerer her. Det er fett å klage på det. Vi kjenner jo alle til de drøye turene med Mørelinja. Likevel finnes det steder som er enda noen steinkast lenger unna. Undertegnede er blant de mange som har funnet en bedre halvdel her i Volda. Mens dette blir skrevet er hun på vei til Nairobi. Dar Es Salaam, Mumbai, Hanoi og Pheonix er andre destinasjoner på turen som strekker seg til midten av mai. Jeg er fullstendig klar over at 8,5 timer på en trang buss til Trondheim, der den gamle mannen som sitter rett bak deg har et slimhinneproblem, er kjipt. Men kom heller å snakk om avstandsforhold når dama di skal bruke et semester på å spankulere rundt i de største slummene i verden.

Ser man litt større på det er det snakk om fire måneder. Det er kun "ein dråba i havet" (Ege 1982-). Skal jeg sitte her og være bitter? Ikke aktuelt! Å få sjansen til å høvle over halve kloden over så lang tid er jo bare "heilt sinnsykt" (Stiansen 2005). Hadde jeg ikke unna henne det hadde jeg vært en møkkamann. Men jeg kan gi deg et tips: Gå til noen andre hvis du skal grine over at dama di bor i Oslo...

Følg Tone på tur her

...effektiv, selvstendig, pliktoppfyllende, blablabla...

2006-01-12T15:30:00.000+01:00

Da er det endelig januar og smått om senn begynner det nok en gang å lukte fyll ved roten av Rotsethornet. Generelt er januar måneden der man ikke ofrer utdanningen en tanke. Det er lenge til eksamen og behovet for hvile etter "juleferien" melder seg. Men journalistspirene har en ting til felles; alle vrir hjernen for å finne de adjektivene som legger seg som et fløyelsteppe rundt hjertet til diverse arbeidsgivere i Akersgata og andre gater. Søknadsfristen for sommervikariatene nærmer seg og det er viktig å utmerke seg i søkerbunken. Utfordringen ligger i å beskrive seg selv på en måte som er kreativ og morsom, men som har et fnugg av sannhet i seg. Noen adjektiver er med i de allerfleste søknader. Disse kan kalle "obligatoriske". Her snakker vi effektiv, selvstendig, samarbeidsvillig, pliktoppfyllende, idérik og lignende. Etter man har liret av seg disse, kommer den morsomme biten. Nå kan man legge til en eller to litt utradisjonelle beskrivelser, noe jeg velger å kalle"krydder". Enhver redaktørs drøm, utenlandsk sjarme, lovlydig, osv er noen forslag. Har du noen bedre? Kom med dine krydderfavoritter!

Adventstid med skrapesyke

2005-12-13T19:25:00.000+01:00

De sier at penger ikke vokser på trær. Jeg var tilbøyelig til å være enig i denne relativt harmløse påstanden, men i år skjedde det noe. Norsk Tipping AS formet den årlige adventskalenderen som et juletre. I kapitalismens ånd kjøpte jeg et slikt tre. På baksiden sto det at jeg måtte skrape frem tolv nisser for å vinne en halv million. Elleve snømenn kunne gi meg småfine 100.000 skattefrie gærninger. Sånn fortsatte det med alt fra bjeller til nisseluer. Jeg trengte for eksempel bare fire snøkrystaller for å finansiere hele kalenderen. Dette kunne jo ikke gå galt.

Nå har det gått 13 dager. Jeg er over halvveis. Gjett hvor mange nisser og snømenn jeg har! EN av hver! Jeg husker da jeg var liten. Da ga FLAX-loddene et lite håp om at jeg skulle vinne. Jeg måtte skrape frem alle tallene for å se at jeg ble lurt. Denne kalenderen derimot er det grelleste eksempelet på håpsdrap jeg har sett. Jeg må ha en ny nisse HVER dag frem til julaften for å vinne. Er det mulig? Ja. Er det videre sannsynlig? Tvilsomt.

Frem til cirka 6. desember hadde jeg døra på gløtt for argument som stred imot pengetreteorien. Nå er den døra like stengt som Elle-butikken på hjørnet der jeg bodde i barndommen. Den samme barndommen som lærte meg at Norsk Tipping AS var en urokkelig institusjon for adventsånden: tro, håp og glede.

Sliter med julegavekjøret?

2005-12-08T19:45:00.000+01:00

Hvis du har vanskeligheter med å finne ut hva du skal gi til familien på julaften, kan du se på linken nedenfor. Mario Philippona fra Nederland er en kunstner som har spesialisert seg på møbler med et sjarmerende særpreg. Har du råd kan du sikkert bestille en hel kolleksjon, og da er det bare å leke "Ekstrem Ommøblering" i heimen:

Julegavetips til bestemor?

Usladdet pensumring

2005-12-06T18:44:00.000+01:00

Penger til skolebøker kunne blitt min bane. Første året her i Volda kjøpte jeg alle bøkene. Tror faktisk jeg kjøpte alle bøkene to ganger. Andre året kjøpte jeg de viktigste bøkene, og håpet på det beste. Så kom høsten 2005. Per dags dato har jeg brukt 60 kroner på pensumbøker og en snau hundrelapp på penner, blyanter og markeringstusjer. Du kan kalle det et studieforfall. Jeg kaller det en pensumring.

Fenomenet kan høres ufint ut for alle som forbinder ukjente ringer med snuskete foretagende i Nederland, men alle som vet hva dette innebærer forstår at sladden må holdes langt unna denne ringen. Pensumringen i MEV 201 kan best sammenlignes med et pyramidespill. Ikke den omvendte pyramiden. Ikke den småkriminelle T5PC. Kun et helt vanlig pyramidespill med alt dette innebærer. Det er imidlertid én viktig forskjell; jo lenger ut i systemet du er, jo mindre trenger du å gjøre for å få de samme fordelene som alle andre. Jeg for min del er like ubetydelig i dette edderkoppnettet som Christian Strand har vært for musikk-Norge. Jeg har skrevet to sammendrag på til sammen to sider. Til gjengjeld får jeg rundt hundre sider som oppsummerer dette semesterets pensum... Trygt, kjapt og billig...
Denne ringen er organisert med stramme retningslinjer like til toppen. Det er så stramt at jeg sitter her og leser et sammendrag som jeg ikke aner hvem som har skrevet. Jeg godtar det fordi jeg har fått det fra min kilde som jeg ser på som troverdig. Jeg velger å tro at denne kilden har mottatt sammendraget fra en annen troverdig kilde, osv. Slik fungerer det, og det fungerer godt. Det er på grunn av sammendragene at jeg har tid til å skrive dette. Og det er på grunn av sammendragene at jeg har noe å skrive om.

Takk til Nederland. Takk til ringen som reddet meg fra pensumbøkenes glansede papir og ublide strekkode.

2005-12-05T20:35:00.000+01:00

Jaja, da gikk jeg på smellen som måtte komme. Jeg skaffa meg en såkalt blog. Jeg har forstått at det er et flott medium for de som ønsker å uhemmet skrive det som til en hver tid skulle falle dem inn. Man kan invitere til knallharde debatter og skape et forum for de som trenger åndelig føde på et høyere nivå enn vitsesidene i Se og Hør. Skulle dette bli for voldsomt kan man komme med små hverdagsanekdoter som kan være til forlystelse for noen og enhver. Det er altså rom for både Prins Sverre, Sigurd Allern og Zahid Ali.

Jeg har helt andre grunner til å opprette denne bloggen.

1. Alle andre har det (leve massesuggesjonen).
2. Jeg kjeder meg.

Dette er følgelig en side der de idealistiske motivene ligger bak skyggenes dal.

Velkommen inn i mitt hue!