Adventstid med skrapesyke

De sier at penger ikke vokser på trær. Jeg var tilbøyelig til å være enig i denne relativt harmløse påstanden, men i år skjedde det noe. Norsk Tipping AS formet den årlige adventskalenderen som et juletre. I kapitalismens ånd kjøpte jeg et slikt tre. På baksiden sto det at jeg måtte skrape frem tolv nisser for å vinne en halv million. Elleve snømenn kunne gi meg småfine 100.000 skattefrie gærninger. Sånn fortsatte det med alt fra bjeller til nisseluer. Jeg trengte for eksempel bare fire snøkrystaller for å finansiere hele kalenderen. Dette kunne jo ikke gå galt.

Nå har det gått 13 dager. Jeg er over halvveis. Gjett hvor mange nisser og snømenn jeg har! EN av hver! Jeg husker da jeg var liten. Da ga FLAX-loddene et lite håp om at jeg skulle vinne. Jeg måtte skrape frem alle tallene for å se at jeg ble lurt. Denne kalenderen derimot er det grelleste eksempelet på håpsdrap jeg har sett. Jeg må ha en ny nisse HVER dag frem til julaften for å vinne. Er det mulig? Ja. Er det videre sannsynlig? Tvilsomt.

Frem til cirka 6. desember hadde jeg døra på gløtt for argument som stred imot pengetreteorien. Nå er den døra like stengt som Elle-butikken på hjørnet der jeg bodde i barndommen. Den samme barndommen som lærte meg at Norsk Tipping AS var en urokkelig institusjon for adventsånden: tro, håp og glede.