Adventstid med skrapesyke

De sier at penger ikke vokser på trær. Jeg var tilbøyelig til å være enig i denne relativt harmløse påstanden, men i år skjedde det noe. Norsk Tipping AS formet den årlige adventskalenderen som et juletre. I kapitalismens ånd kjøpte jeg et slikt tre. På baksiden sto det at jeg måtte skrape frem tolv nisser for å vinne en halv million. Elleve snømenn kunne gi meg småfine 100.000 skattefrie gærninger. Sånn fortsatte det med alt fra bjeller til nisseluer. Jeg trengte for eksempel bare fire snøkrystaller for å finansiere hele kalenderen. Dette kunne jo ikke gå galt.

Nå har det gått 13 dager. Jeg er over halvveis. Gjett hvor mange nisser og snømenn jeg har! EN av hver! Jeg husker da jeg var liten. Da ga FLAX-loddene et lite håp om at jeg skulle vinne. Jeg måtte skrape frem alle tallene for å se at jeg ble lurt. Denne kalenderen derimot er det grelleste eksempelet på håpsdrap jeg har sett. Jeg må ha en ny nisse HVER dag frem til julaften for å vinne. Er det mulig? Ja. Er det videre sannsynlig? Tvilsomt.

Frem til cirka 6. desember hadde jeg døra på gløtt for argument som stred imot pengetreteorien. Nå er den døra like stengt som Elle-butikken på hjørnet der jeg bodde i barndommen. Den samme barndommen som lærte meg at Norsk Tipping AS var en urokkelig institusjon for adventsånden: tro, håp og glede.

Sliter med julegavekjøret?

Hvis du har vanskeligheter med å finne ut hva du skal gi til familien på julaften, kan du se på linken nedenfor. Mario Philippona fra Nederland er en kunstner som har spesialisert seg på møbler med et sjarmerende særpreg. Har du råd kan du sikkert bestille en hel kolleksjon, og da er det bare å leke "Ekstrem Ommøblering" i heimen:


Julegavetips til bestemor?

Usladdet pensumring

Penger til skolebøker kunne blitt min bane. Første året her i Volda kjøpte jeg alle bøkene. Tror faktisk jeg kjøpte alle bøkene to ganger. Andre året kjøpte jeg de viktigste bøkene, og håpet på det beste. Så kom høsten 2005. Per dags dato har jeg brukt 60 kroner på pensumbøker og en snau hundrelapp på penner, blyanter og markeringstusjer. Du kan kalle det et studieforfall. Jeg kaller det en pensumring.

Fenomenet kan høres ufint ut for alle som forbinder ukjente ringer med snuskete foretagende i Nederland, men alle som vet hva dette innebærer forstår at sladden må holdes langt unna denne ringen. Pensumringen i MEV 201 kan best sammenlignes med et pyramidespill. Ikke den omvendte pyramiden. Ikke den småkriminelle T5PC. Kun et helt vanlig pyramidespill med alt dette innebærer. Det er imidlertid én viktig forskjell; jo lenger ut i systemet du er, jo mindre trenger du å gjøre for å få de samme fordelene som alle andre. Jeg for min del er like ubetydelig i dette edderkoppnettet som Christian Strand har vært for musikk-Norge. Jeg har skrevet to sammendrag på til sammen to sider. Til gjengjeld får jeg rundt hundre sider som oppsummerer dette semesterets pensum... Trygt, kjapt og billig...
Denne ringen er organisert med stramme retningslinjer like til toppen. Det er så stramt at jeg sitter her og leser et sammendrag som jeg ikke aner hvem som har skrevet. Jeg godtar det fordi jeg har fått det fra min kilde som jeg ser på som troverdig. Jeg velger å tro at denne kilden har mottatt sammendraget fra en annen troverdig kilde, osv. Slik fungerer det, og det fungerer godt. Det er på grunn av sammendragene at jeg har tid til å skrive dette. Og det er på grunn av sammendragene at jeg har noe å skrive om.

Takk til Nederland. Takk til ringen som reddet meg fra pensumbøkenes glansede papir og ublide strekkode.

Jaja, da gikk jeg på smellen som måtte komme. Jeg skaffa meg en såkalt blog. Jeg har forstått at det er et flott medium for de som ønsker å uhemmet skrive det som til en hver tid skulle falle dem inn. Man kan invitere til knallharde debatter og skape et forum for de som trenger åndelig føde på et høyere nivå enn vitsesidene i Se og Hør. Skulle dette bli for voldsomt kan man komme med små hverdagsanekdoter som kan være til forlystelse for noen og enhver. Det er altså rom for både Prins Sverre, Sigurd Allern og Zahid Ali.



Jeg har helt andre grunner til å opprette denne bloggen.

1. Alle andre har det (leve massesuggesjonen).
2. Jeg kjeder meg.

Dette er følgelig en side der de idealistiske motivene ligger bak skyggenes dal.

Velkommen inn i mitt hue!