"Oss" og "dem"
Desto mer jeg diskuterer denne saken med folk, desto mer mister jeg troen på at dette löser sej till slut. "Vi" snakker om ytringsfrihet. "De" snakker om religion. "Vi" snakker om at ansvaret bør ligge hos de få som har trykket/tegnet det med en gang det blir litt skummelt. "De" snakker om fornærmelser og krenkelser. Og dette er bare en liten del av det som diskuteres. Felles for alt er at "vi" diskuterer fem ting og "de" diskuterer sju andre ting. Og kanskje enda verre er det at det ikke har vært et klarere "vi" og "de" siden den kalde krigen.
1. Man kan si at en allmektig Gud som er helt konge, bør tåle imitasjoner (evt se på det som en kompliment). Og skulle han bli fornærma kan han straffe tegnerne selv, uten hjelp fra mange millioner folk.
2. Man kan også si at vi må sette hardt mot hardt for å ikke la "dem" vinne. Ytringsfriheten er et prinsipp som ikke kan rokkes ved.
3. Man kan si at det beste vil være å legge seg langflat og fordømme ytringene i JP og Magazzzzinet.
4. Å brenne andre lands ambassader og tråkke på andre lands flagg er etter vår mening helt uholdbart. Men jeg kan se for meg at "de" er mye mer såret for Muhammed-hetsen enn vi er for at et bygg og et papirstykke er ødelagt (ikke at dette er grunn god nok). Følelsen min er uansett at empatien er lagt død i denne saken.
5. Man kan si at religion er roten til alt vondt, men hva hadde folk gjort uten religion? Fanatikere ville vært fanatikere uansett. Store deler av verdens ekstremister trenger noe å klamre livet sitt til. Og uten religion hadde vi vært huleboere alle sammen når det kommer til sosiale antenner.
Hvem er alle disse folka? Og hvorfor blir de så forbanna? De er jo over hele verden. Det jeg undres mest over er om de faktisk er forbanna på tegningene, eller om de kun har hatt et behov for en konkret sak å få ut frustrasjonen mot. Vi kjenner jo alle til Hamas' brakvalg som et eksempel. Det er en tid for alt, og tiden rett etter et slikt politisk jordskjelv er ikke rett tid for en sånn sak.
Det jeg slites mest med er å se muligheten for at dette går over. Finnes det opinionsledere innen Islam som har så mye kontroll over muslimene (de som demonstrerer) at freden kan gjenopprettes når disse blir fornøyde. Og hvis ja, er det positivt på lang sikt at disse har så mye makt? Og hvem skal skape konsensus blant oss i vesten? Bush? Og hvis ja, er det positivt på lang sikt?
Leser jeg gjennom dette innlegget ser jeg at jeg er helt ute å kjøre. Jeg klamrer meg til troen på at Norge er så usselt og lite at folk i Indonesia, Aghanistan, Syria og Libanon ikke vet hvor vi er.
Men en oppfordring har jeg til alle som skulle skumme seg gjennom dette: Ikke drit deg ut med å stemme FrP på grunn av dette. Det er ikke alltid det funker å bombe "dem".
1. Man kan si at en allmektig Gud som er helt konge, bør tåle imitasjoner (evt se på det som en kompliment). Og skulle han bli fornærma kan han straffe tegnerne selv, uten hjelp fra mange millioner folk.
2. Man kan også si at vi må sette hardt mot hardt for å ikke la "dem" vinne. Ytringsfriheten er et prinsipp som ikke kan rokkes ved.
3. Man kan si at det beste vil være å legge seg langflat og fordømme ytringene i JP og Magazzzzinet.
4. Å brenne andre lands ambassader og tråkke på andre lands flagg er etter vår mening helt uholdbart. Men jeg kan se for meg at "de" er mye mer såret for Muhammed-hetsen enn vi er for at et bygg og et papirstykke er ødelagt (ikke at dette er grunn god nok). Følelsen min er uansett at empatien er lagt død i denne saken.
5. Man kan si at religion er roten til alt vondt, men hva hadde folk gjort uten religion? Fanatikere ville vært fanatikere uansett. Store deler av verdens ekstremister trenger noe å klamre livet sitt til. Og uten religion hadde vi vært huleboere alle sammen når det kommer til sosiale antenner.
Hvem er alle disse folka? Og hvorfor blir de så forbanna? De er jo over hele verden. Det jeg undres mest over er om de faktisk er forbanna på tegningene, eller om de kun har hatt et behov for en konkret sak å få ut frustrasjonen mot. Vi kjenner jo alle til Hamas' brakvalg som et eksempel. Det er en tid for alt, og tiden rett etter et slikt politisk jordskjelv er ikke rett tid for en sånn sak.
Det jeg slites mest med er å se muligheten for at dette går over. Finnes det opinionsledere innen Islam som har så mye kontroll over muslimene (de som demonstrerer) at freden kan gjenopprettes når disse blir fornøyde. Og hvis ja, er det positivt på lang sikt at disse har så mye makt? Og hvem skal skape konsensus blant oss i vesten? Bush? Og hvis ja, er det positivt på lang sikt?
Leser jeg gjennom dette innlegget ser jeg at jeg er helt ute å kjøre. Jeg klamrer meg til troen på at Norge er så usselt og lite at folk i Indonesia, Aghanistan, Syria og Libanon ikke vet hvor vi er.
Men en oppfordring har jeg til alle som skulle skumme seg gjennom dette: Ikke drit deg ut med å stemme FrP på grunn av dette. Det er ikke alltid det funker å bombe "dem".
posted by DerekaB at
22:42
|
3 comments
