kulturuke, rultukuke, krulkutue...

Da er Veka 06 avslørt. Diskusjonen er igang. Ravi, Bugge, Minor Majority, Hurra Torpedo, Surferosa, Ugress og Paperboys... Førsteinntrykket var at dette var RÆVA (no offence til Surferosafans)! Nå har det gått noen timer og jeg tenker ikke lenger på som kunne vært... Hvilke konserter skal jeg gå på? Dette spørsmålet blir mer og mer: "hvilke konserter skal jeg ikke gå på?". Går jeg frem dag for dag opplever jeg at jeg har lyst til å se ca halvparten fordi jeg ikke har sett dem før live. Resten er som pesten, men så får jeg lyst likevel fordi jeg tror at de skaper liv og røre. Jeg ser jo for meg at fulle studenter som prøver å "rappe" med Ravi er verdt å få med seg.

Altså kan det ende med at jeg drar på nesten alle konsertene, selvom jeg ikke vil...så veldig iallefall. Arrangørene har lurt meg. De fortjener ikke akkurat E-ore. Det er likevel en ting som kan fri meg fra dette marerittet...prisene. Veka har alltid kjørt en "billig"-politikk for at flest mulig skal komme seg på alle konsertene. For eksempel vil en dyr billett på lørdagen gjøre at mange dropper tirsdag og onsdag. Vi er studenter tross alt. Dette prinsippet begynte å skli ut i fjor, og jeg er redd dette kan bli verre i år. Da kan man si at det ville vært dyrere i Oslo, men slik fungerer det ikke i en studentuke.

Men skulle billettprisene bli høye, blir det desto billigere for meg. Da dropper jeg hele driten, kjøper meg Singstar og drømmer om det som kunne vært.

... og derfor kommer ikke Norge til EM i 2008

Helt siden Norge røk ut i play-offen til VM i Tyskland, har Åge Hareide sagt at all fokus skal rettes mot neste EM. Gamle travere som Bergdølmo måtte ut og nye krefter som lillebror Riise og Litj-Per skulle inn i varmen.

Nå er den første troppen i 2006 tatt ut. Uten proffene får vi nå et signal på hvem av de unge talentene som banker på landslagsdøra. Midt på listen av det ypperste norsk fotball har å by på finner vi Petter Rudi (navnet uttales med stor forakt). Dette er nok et tegn på at man ikke trenger å kunne spille fotball for å komme på landslaget, så lenge man spilte på Molde på midten av 90-tallet. "Kill your darlings" er et kjent ordtak. Hareide velger å holde respiratoren i gang manuelt. Hva har Rudi prestert de siste fem åra på klubb- og landslag? Utenom å gjøre sitt ytterste for at Molde skulle rykke ned fra eliteserien... Og han klarte ikke det engang!

Jeg har ikke mistet troen på Åge Hareide ennå. Det er tross alt mulig at han tar med Rudi til USA for å legge han igjen der. Men av en eller annen grunn har jeg på følelsen at Petter Rudi får kapteinsbind og fri rolle av sjefen, helt til Norge kjemper for å unngå sisteplass i EM-kvaliken... Hareide, pull out the plug!

Langdistanseforhold sa du?

Avstandsforhold er et kjent fenomen for studenter som begynner i Volda. Disse ender som regel med at parten i Volda finner seg en likesinnet i det lille dalføret vest for øst. Oslo, Trondheim, Stavanger og Tromsø er laaangt unna når man studerer her. Det er fett å klage på det. Vi kjenner jo alle til de drøye turene med Mørelinja. Likevel finnes det steder som er enda noen steinkast lenger unna. Undertegnede er blant de mange som har funnet en bedre halvdel her i Volda. Mens dette blir skrevet er hun på vei til Nairobi. Dar Es Salaam, Mumbai, Hanoi og Pheonix er andre destinasjoner på turen som strekker seg til midten av mai. Jeg er fullstendig klar over at 8,5 timer på en trang buss til Trondheim, der den gamle mannen som sitter rett bak deg har et slimhinneproblem, er kjipt. Men kom heller å snakk om avstandsforhold når dama di skal bruke et semester på å spankulere rundt i de største slummene i verden.

Ser man litt større på det er det snakk om fire måneder. Det er kun "ein dråba i havet" (Ege 1982-). Skal jeg sitte her og være bitter? Ikke aktuelt! Å få sjansen til å høvle over halve kloden over så lang tid er jo bare "heilt sinnsykt" (Stiansen 2005). Hadde jeg ikke unna henne det hadde jeg vært en møkkamann. Men jeg kan gi deg et tips: Gå til noen andre hvis du skal grine over at dama di bor i Oslo...


Følg Tone på tur her

...effektiv, selvstendig, pliktoppfyllende, blablabla...

Da er det endelig januar og smått om senn begynner det nok en gang å lukte fyll ved roten av Rotsethornet. Generelt er januar måneden der man ikke ofrer utdanningen en tanke. Det er lenge til eksamen og behovet for hvile etter "juleferien" melder seg. Men journalistspirene har en ting til felles; alle vrir hjernen for å finne de adjektivene som legger seg som et fløyelsteppe rundt hjertet til diverse arbeidsgivere i Akersgata og andre gater. Søknadsfristen for sommervikariatene nærmer seg og det er viktig å utmerke seg i søkerbunken. Utfordringen ligger i å beskrive seg selv på en måte som er kreativ og morsom, men som har et fnugg av sannhet i seg. Noen adjektiver er med i de allerfleste søknader. Disse kan kalle "obligatoriske". Her snakker vi effektiv, selvstendig, samarbeidsvillig, pliktoppfyllende, idérik og lignende. Etter man har liret av seg disse, kommer den morsomme biten. Nå kan man legge til en eller to litt utradisjonelle beskrivelser, noe jeg velger å kalle"krydder". Enhver redaktørs drøm, utenlandsk sjarme, lovlydig, osv er noen forslag. Har du noen bedre? Kom med dine krydderfavoritter!